Sommertid 2010 er over.

Så har vi kommet til det punktet da punktum for sommeren endelig settes. Natt til søndag 31. oktober skal vi stille klokka en time tilbake fra 03.00 til 02.00. Sommertid opphører og vi er da tilbake til normaltid. I Norge har vi sommertid fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Grunnen til at vi gjør det, er at vi ønsker lange, lyse kvelder om sommeren. Trenger du en huskeregel? I mars vil vi FRAM til sommeren, og i oktober vil vi TILBAKE til sommeren.

På bildet under ser du hvilke land som bruker sommertid, de er skravert i blått. Oransje er land som har hatt sommertid, mens rødt er land som aldri har hatt sommertid.

Min favorittlåt #6 - «Friday I'm In Love»- The Cure (1992)

Denne gladlåten er sannsynligvis den mest kjente fra britiske 'The Cure'. Låten er en av mine favoritte 'gladlåter' som er garantert til å fremkalle et smil! Trivia 1: Sangen blir ofte brukt innen engelskundervisning for å lære ukedagene. Trivia 2: The Cure kan regnes for et av de første 'Goth-bandene' pga sin klesstil. Goth-musikken har i midlertidig utviklet seg i en vidt annen retning siden da.

Se forresten denne artige tegneserien som følger låtens tekst. Kan kjøpes på threadless.com. 

Forunderlige fobier.

Det finnes mange underlige ting man kan ha fobi for. Her er et noen eksempler på noen vanlige og noen uvanlige.

• agorafobi - angst for åpne plasser
• akrofobi - angst for høyder
• dorafobi - angst for dyrepels
• erytrofobi - angst for å rødme
• eufobi - angst for gode nyheter
• fonofobi - angst for telefoner
• grafofobi - angst for å skrive
• iatrofobi - angst for leger
• ofidiofobi - angst for slanger
• panfobi - angst for alt
• thaasofobi - angst for å sitte
• xanthofobi - angst for gul farge
• ønofobi - angst for vin
• gynofobi - angst for kvinner
• triskaidekafobi - angst for tallet '13'
• hexakosioihexekontahexafobi - angst for tallet '666'

Livet oppsummert i 4 flasker...

Min favorittlåt #5 - «Sunday Bloody Sunday» - U2 (1983)

«Sunday Bloody Sunday» er åpningssporet til U2s tredje album "War" fra 1983. Og for en åpning hvor man umiddelbart blir møtt av den militaristiske tromme-introen med det påfølgende gitarriffet til 'The Edge' (Lead-gitaristen i U2).


Sangen handler om "Bloody Sunday" 30 januar 1972, da 14 ubevæpnede menn og gutter ble skutt og drept av britiske soldater under en demonstrasjon i byen Derry i Nord-Irland. Det er også en protestsang mot voldelige handlinger på Irland, spesielt i 1970 - og 80-tallet. Hovedbudskapet er i midlertidig ansett for å være pasifistisk...


The Edges gitarspill er et av U2s varemerker. Hans rene og klare ekko-tunge lyd, gjerne med forsinkelse, er blitt hans lyd. The Edge forteller om at da han lærte seg å spille gitar var han minst like opptatt av hvordan gitarforsterkeren og effektene-gadget'ene fungerte i tillegg til selve gitarspillingen.


Hørt gåten?

        So why did Bono fall of the stage?....

        Because he stood to close to the edge....

No respect for the authority...

Min favorittlåt #4 - Seven Nation Army - The White Stripes (2003)

The White Stripes med Jack White i spissen, fikk på begynnelsen av 00-tallet med sitt kompromissløse, simplistiske, minimalistisk og melodiske lydbilde deler av æren for å redde rocken fra bølgedalen den opplevde på slutten av nittitallet. The White Stripes består av to bandmedlemmer, Jack og Meg White og var lenge et tema for spekulasjoner om hvilken relasjon de hadde med hverandre. Selv om de i starten hevdet å være søsken, har det senere kommet frem at de i realiteten er et tidligere ektepar. Navnet «The White Stripes» tok de fordi Meg var svært glad i peppermynte.


Seven Nation Army kom ut på albumet 'Elephant' fra 2003 som skulle være det komersielle gjennombruddet til duen fra Detroit. Låten holdt seg hele 19 uker på VG-listen, med tredjeplass som beste plassering. I 2004 fikk gruppen Grammy for beste alternative musikkalbum, i tillegg til at «Seven Nation Army» fikk prisen for beste rockelåt. «The Hardest Button to Button» og «I Just Don't Know What to Do With Myself» ble også utgitt som singler med stor suksess.


Denne sangen bygger på et premiss, nemlig det uimotståelige riffet som klistrer seg til hjernen. Husker godt at dette var det første riffet jeg lærte da jeg begynne å spille gitar for 7 år siden. Målet var da å lære alle de røffe riffene til Jack White! Tittelen på sangen stammer fra det Jack White trodde Frelsesarmeen ble kalt da han var barn. Ettersom The White Stripes ikke har noen bassist, så er det populære riffet faktisk en gitar med en oktav effekt for å høres ut som en bass.

Min favorittlåt #3 - I Fought in a War - Belle and Sebastian (2000)

Det har alltid vært noe mystisk rundt bandet Belle and Sebastian fra Glasgow. Dette er nok fordi i løpet av deres to første år skjermet de seg så godt som komplett fra publisitet og på deres to første album brukte de bilder av ukjente jenter uten noen spesiell tilknytning til bandet. (Jente #1 - Tigermilk, Jente #2 - If You're Feeling Sinister). Det kan vel sies at Belle and Sebastian var en av de orginale indiebandene som ble 'mainstream' til en viss grad.


Jeg kunne ha valgt blant flere av Belle and Sebastian sine glimrende nedtonete poparrangement. Valget faller i midlertidig på 'I Fought in a War'. Egentlig synes jeg mye av Belle and Sebastian sine album blir litt for monotone, nedtonet og substansløse i lengden. Så jeg holder meg til dem i moderate doser om gangen...

Denne sangen har den beste soloen (og kanskje eneste) jeg har hørt med cornet i en poplåt, eller er det et fransk horn, er ikke helt sikker (noen som vet?) Og strykerarrangementet er utført på en utsøkt måte.

For øvrig for en musikkby Glasgow er!! Andre kjente band fra denne regntunge byen er feks: Franz Ferdinand, Teenage Fanclub, Travis, Primal Scream og Snow Patrol for å nevne noen.... (mer om dette ved en annen anledning)

Hva er en hk?

1 hk er den effekten som skal til for å løfte 75 kg 1 m rett opp i løpet av 1 sekund. Klarer du å løfte 75 kg 1 meter rett opp på 1 sekund, yter du altså en hestekraft. Det er relativt lett å teste med et menneste som veier 75 kg, men spør før du løfter vedkommende. Har du dårlig rygg, bør du ikke prøve.

Til opplysning: En hest yter omkring 24 hestekrefter maksimalt.

Sitat #3: Haikus are easy...

Min favorittlåt #2 - Wall of Stone - The Navigators (2009)

Da jeg hørte denne låten på radioen i fjor sommer tenkte jeg - Dette må jo være en engelskprodusert låt av et engelsk band og etter gjentatte lyttinger på radio fant jeg ut at bandet som stod bak var The Navigators. - Kult bandnavn tenkte jeg. Men jeg var fortsatt overbevist over at det ikke var et norsk band. I midlertidig ved nærmere ettertanke var det noe kjent, spesielt ved vokalen, den quirky engelskuttalen, dette var da noe jeg hadde hørt før? Jo da, røsten tilhørte Trond Andreassen og hans nye band 'The Navigators'. Av musikkjournalister har han gjentatte ganger blitt betegnet som en av Norges mest sjelfulle og troverdige rocke-røster. Han var tidligere frontfigur i The Ricochets som muligens er en av Norges mest undervurderte band de siste ti årene

Det som er interessent med denne låten ikke har noe refreng, det er egentlig bare et vers som går og går. Produksjonen er perfekt og gjør at låten funker så bra. Den gradvise oppbygningen suger deg inn og bygges opp mot klimaks. Det nærmest angripende piano-riffet gir låten en ekstra dimensjon. Produksjonen følger i stilen til Phil Spectors (mer om han senere) særegne produksjonsteknikk, 'Wall of Sound'. Så her kan man si at vi har en 'Wall of Sound' på 'Wall of Stone', hehe..


Resten av albumet til The Navigators synes jeg dessverre mangler låter som er i samme klasse som 'Wall of Stone'....

Hør forresten også The Richocets med The Ghost Of Our Love

Murphy's Lov

Edward A. Murphy var kaptein og ingeniør i det amerikanske flyvåpenet på slutten av førtitallet. Etter at en tekniker hadde forkludret et prosjekt slik at en viktig måling mislyktes, sa Murphy: "Hvis det finnes noen som helst mulighet for å gjøre feil, vil han finne denne". Prosjektlederen moret seg med å samle på slike utsagn, og denne samlingen kalte han naturlig nok for "Murphys lov". Han skrev den om til "Alt som kan gå galt, går galt". Loven spredte seg og etter hvert var det flere som lagde sine egne versjoner:

1. Ingenting er så lett som det ser ut til.
2. Alt tar lengre tid enn man tror.
3. Hvis det er en mulighet for at flere ting kan gå galt, vil det som forvolder størst skade, gå galt.
4. Enhver løsning skaper nye problemer.
5. Hvis man forutser at en prosedyre kan gå galt på fire forskjellige måter, og man samtidig avverger disse, så vil en femte og uforutsett måte øyeblikkelig forekomme.
6. Hvis tingene får lov til å gå sin gang, har de en tendens til å utvikle seg fra ille til verre.
7. Hver gang man tar seg sammen for å gjøre noe er det alltid noe annet som skal gjøres først.
8. Sannsynligheten for at brødskiven skal falle ned på syltetøyets side er direkte proporsjonalt med prislappen til teppet.
9. Det er umulig å 'idiotsikre' noe som helst - idioter er altfor oppfinnsomme.

Hør forresten Shipping Up To Boston av Dropkick Murphys fra Martin Scorseses - The Departed .


Legg gjerne igjen egne versjoner av Murphys lov i kommentarfeltet...

Chuck Norris Fact #1

When Chuck Norris walks in the rain he dosen't get wet, the rain get's Chuck Norris'ed!

Her kommer vinteren...

Jeg registrerer at årets første snøfall i Trondheim nok en gang har tatt billistene på sengen :) Hehe, dette skjer hvert år, noe som jeg egentlig ikke helt forstår.. Altså hadde vi bodd i Madrid eller Istanbul hvor det kommer en skikkelig snøbyge ca. en gang hvert tiår, da skjønner jeg utmerket godt at man blir tatt på sengen... Men her i Norge??!

Hør forresten Ingrid Olava sin cover av Jokkes 'Her kommer vinteren'

Sitat #2: 'The worst thing about a real zombie attack would be pretending its not awesome..!'

Sitat #1: 'Write a wise saying and your name will live forever' - Anonymous

Mitt favorittalbum #1: Ompa Til Du Dør - Kaizers Orchestra (2001)

Høsten 2001 begynte jeg på siste år videregående skole. Til da hadde jeg hørt mye på listepop, skate-punk og jeg hadde nettopp oppdaget Pink Floyd og Beatles. Norsk musikk tok jeg vel egentlig ikke veldig seriøst. Jo da, jeg hadde selvfølgelig hørt på de fire store (Jokke, DeLillos, DumDum og Raga Rockers, vel ikke så mye Raga egentlig), men ting var i ferd med å skje... Den 'berømmelige' bergensbølgen skulle skylle inn over landet. I spissen her stod band som Kings of Convenience, Magnet og Röyksopp med sitt banebrytende Melody A.M. (Mer om dette i ett senere innlegg).


I midlertidig var det et band fra Jæren som skulle komme til å gjøre mest inntrykk på meg med sin 'Ompa Til Du Dør'. Denne skiven kom som rett fra ytre venstre... Med denne fengende og originale plata skapte Kaizers Orchestra en ny grein i norsk musikk. Hva skal jeg kalle det, tønne-rock? Dette var noe helt annet enn hva vi har hørt fra noe som helst slags norsk band før, og det likte jeg!

Med sine sære historier, tønnebaserte perkusjon og skråle gitarriff har denne cd'en evne til å sprite opp enhver fest. Snurr cd'en og lev deg inn i historier om stakkars Sven som prøvde å bestikke Christianias politi, men som nå må danse ompa til han dør, bli med ned i Marcellos kjeller og spill russisk rullett, eller vær med den lamme, glemte krigshelten som ble krigsoffer etter å ha reddet fem liv i krigen. Og bli for all del med mr. Kaizer på resistansefest! 

Kaizers Orchestra – Ompa Til Du Dør

Lack of respect for the authority!

Min favorittlåt #1 - Rocket Man - Elton John (1972)

I denne spalten skal jeg fortelle, i helt tilfeldig rekkefølge om mine favorittlåter. Hva som gjør at jeg elsker dem, hva jeg assossierer dem med og litt fakta om selve låten. 

Første ut er denne glimrende poplåten' Rocket Man (I think its going to be a long long time)' fra Elton John. Låten som kom ut på 1972 albumet "Honky Château" tar opp arven til tematikken fra David Bowies 'Space Oddity' fra 1969 og 'Life on Mars' fra 1971. Med denne låten forteller Elton John og hans faste tekstforfatter, Bernie Taupin om en astronaut's blandede følelser ved å måtte forlate familien sin til fordel for jobben sin. Musikalsk er sangen en popballad bygget rundt Johns piano, med atmosfæriske tekstur lagt til av synthesizer og slide gitar. 


Mitt forhold til denne låten startet da jeg oppdaget 70-talls Elton Johns mesterverk dobbeltalbumet 'Goodbye Yellow Brick Road' som ung tenåring. Siden har jeg jevnt og stødig møtt på denne sangen i mange filmer og på tv. Den har blant annet blitt brukt i middelmådige filmer som The Rock, K-Pax, The Astronaut Farmer og i den fantastiske tv-serien Six Feet Under. Sist jeg møtte på den var i en glimrende remixet form i sesongavslutningssekvensen til Californication...


Hør forresten Jason Mraz sin akustiske cover eller Kate Bush sin pussige cover.

Rocket Man (I Think It's Going To Be A Long Long Time) - Åpnes i Spotify

Musikkliste #1: 10 gladlåter fra 60-tallet.

Det er ikke til å stikke under en stol at jeg har en forkjærlighet for 60-tallsmusikk. Jeg mener og tror at det var selve låtene og låtskrivningen som da stod i sentrum. I dag virker det for meg at det er produksjonen og ikke selve låten som står i sentrum. Bare hør på VG-lista topp 20 så skjønner du hva jeg mener...

Det var noe særegent med lydbildet fra 60-tallet. Hva dette var klarer jeg ikke helt å sette fingeren på, kan være en deilig suselyd i opptaksutstyret, eller det faktum at den begrensede teknologien oftere tvang fram kreative løsninger.... 

Uansett her kommer en liste over 10 gladlåter fra 60-tallet. Disse egner seg ypperlige til lyse og varme sommerkvelder... men kan også benyttes nå som dagene blir kortere og kaldere...

1.       California Dreamin' – The Mamas & The Papas

2.       Good Vibrations - The Beach Boys

3.       Sunny Afternoon - The Kinks

4.       A Whiter Shade Of Pale - Procol Harum

5.       Summer In The City - The Lovin' Spoonful

6.       San Francisco (Be Sure To Wear Flowers In Your Hair) - Scott McKenzie

7.       Sunshine Superman - Donovan

8.       Here Comes the Sun - The Beatles

9.       The Mighty Quinn - Manfred Mann

10.     Happy Together - The Turtles