Da jeg hørte denne låten på radioen i fjor sommer tenkte jeg - Dette må jo være en engelskprodusert låt av et engelsk band og etter gjentatte lyttinger på radio fant jeg ut at bandet som stod bak var The Navigators. - Kult bandnavn tenkte jeg. Men jeg var fortsatt overbevist over at det ikke var et norsk band. I midlertidig ved nærmere ettertanke var det noe kjent, spesielt ved vokalen, den quirky engelskuttalen, dette var da noe jeg hadde hørt før? Jo da, røsten tilhørte Trond Andreassen og hans nye band 'The Navigators'. Av musikkjournalister har han gjentatte ganger blitt betegnet som en av Norges mest sjelfulle og troverdige rocke-røster. Han var tidligere frontfigur i The Ricochets som muligens er en av Norges mest undervurderte band de siste ti årene
Det som er interessent med denne låten ikke har noe refreng, det er egentlig bare et vers som går og går. Produksjonen er perfekt og gjør at låten funker så bra. Den gradvise oppbygningen suger deg inn og bygges opp mot klimaks. Det nærmest angripende piano-riffet gir låten en ekstra dimensjon. Produksjonen følger i stilen til Phil Spectors (mer om han senere) særegne produksjonsteknikk, 'Wall of Sound'. Så her kan man si at vi har en 'Wall of Sound' på 'Wall of Stone', hehe..
Resten av albumet til The Navigators synes jeg dessverre mangler låter som er i samme klasse som 'Wall of Stone'....
Hør forresten også The Richocets med The Ghost Of Our Love
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar